I min søsters bokhylle

En kveld vasket jeg den store bokhyllen til min søster utelukkende for å kunne snoke. Jeg er minst i søskenflokken forstår du og å snoke i storesøstrene mine sine saker har alltid vært for meg svært givende. Jeg fant seks bøker jeg lånte (Lunar Park, Eva Luna, Den afrikanske farm, Den endeløse planen, Drep ikke en sangfugl, Odyssen) med meg hjem og en bok stappet E i armene mine (The shining) da jeg var på vei hjem. Inni den fant jeg en gammel togbillett brukt som bokmerke. Jeg hadde sikkert plukket med meg flere bøker om det ikke hadde vært for at jeg ikke rakk å bli ferdig. Hun har svært mange bøker og overraskende mange av de er kjøpt på biblioteksalg. Jeg vet at hun slett ikke er den eneste bokelskeren som går bananas i posesalgene på bibliotekene: 'Fyll en pose med bøker for femti kroner'. Det er så latterlig billig. Jeg slaktet søsteren min og sa du kommer jo aldri til å lese alle disse. Jo, jeg har lest lest i alle mumlet hun, uanfektet av mine spydigheter som vanlig. Gidder nesten ikke å gi meg et blikk en gang. Vifter meg bort med armen. Irriterendefluesøster, fly bort. Nei da, hun var på kjøkkenet og laget en suppe med kokosmelk og pastacurry som var så sterk at jeg satt og gråt og hostet da jeg slurpet den i meg. Den beste suppen jeg har smakt og i ettertid har jeg laget den flere ganger. Alt du trenger en kokosmelk, to spiseskjeer med pastacurry, hva du vil av grønnsaker (og kjøtt om du vil) og vann forså å la den koke seg deilig. Jeg lager min atskillig mildere i smaken. Hvor var jeg, jo! Da C sa hun hadde lest i de fleste av dem tenkte jeg Skrytepave. Men så, så ser jeg at alle bøkene har alle slags bokmerker i seg (kvitteringer, en liten papirlapp, klistrelapp, en tråd, et brev, hva som helst) og flere av bokmerkene ligger langt bak i bøkene. Da vi spiste (hun spiste, jeg slukte) suppe senere sa jeg Du har jo begynt på alle bøkene dine. Ja, sa hun. Så klart.

Jeg har ikke begynt på noen av bøkene mine. Bare den jeg leser i øyeblikket.

Jeg leser bare to, tre bøker om gangen (vanligvis) og jeg leser alltid ferdig de jeg har begynt på. Denne metoden er den jeg i alle år har respektert, praktisert, reklamert og dyrket. Jeg har alltid trodd det er den beste og reneste måten en bokelsker skal lese.

Nå er jeg ikke så sikker. Min søster leser når hun vil lese, hva hun vil lese. Hun smaker seg frem og tar hensyn til humøret. Hun begynner på en bok og slenger den fra seg. Kaster seg over en annen. I mine øyne lever hun et heftig og vilt bokliv.

Jeg har så mange retningslinjer jeg følger, jeg skriver lister, jeg tvinger meg til å lese ferdig kjedelig og elendige bøker (forså å slakte dem etterpå med godt grunnlag da). Dette fordi jeg liker disiplinen. Min søsters måte å lese på ser herlig, befriende og deilig ut. Helt vilt for meg, galskap(!) men fortsatt deilig.

Men det er ikke tingen for meg. Slik kan jeg ikke leve. Hvorfor kan jeg ikke forklare. Det bare er sånn. Sånn er jeg. Jeg har et system. Jeg skriver ned ord jeg ikke kan underveis forså å slå de opp når jeg er ferdig med boka (forsent tenker du, men det fungerer for meg. Da får jeg repetert litt av boka etterpå også). Jeg skriver notater, gjør meg opp en mening. Dykker inn i boka og analyserer den. Det er en slags jobb for meg. Hva er galt med meg, hvorfor nyter jeg ingenting, hvorfor gjør jeg alt til et prosjekt. Det er fristende å kalle det tvangshandlinger men det er feil. Jeg må ikke. Jeg kan la være. Jeg har latt være. Men jeg liker ikke å la være. Det er sånn jeg vil ha det.

Vil du vite mitt nyeste prosjekt? Jeg skal begynne å se filmene i oppslagsboken min 1001 filmer du må se før du dør. Jeg tror jeg til og med har funnet noen som vil se sammen med meg. Noen er like gale som meg. Noen er like glad i film som meg. Noen er like nysgjerrige som meg. Jeg som har følt meg så alene og rar. Men akkurat den samtalen må jeg ta en gang til for jeg var full sist og detaljene er utvannet.

Bilder fra min søsters bokhylle!