Tirsdagsutfordringen Boken på vent er det leseuglen Beathe som står bak.
Akkurat som novellesamlingen Indianarar fant jeg også romanen Sjelens herre i en dumspter kastet av bok-kjeden Norli i byen min. På en grønn klistrelapp på fremsiden står det at den har kostet først 299,- så 89,- forså 83,- og til slutt ga de opp å selge den og kastet den like så godt. Idioter. Jeg føler ikke annet enn forakt for slikt. Kanskje like greit å miste papirboka?I en tidlig julegave har jeg fått en brukt Ipad. Den første som kom ut. Jeg gleder meg til å ta den i bruk. Alle engelske bøker jeg brukte å bestille fra The Book Depository skal fra nå av kjøpes som e-bøker. Men hva med grafiskeromanener og tykke tegneseriebøker jeg 'nettopp'(lest flere for første gang i år) har begynt å utforske? Slikt vil jeg ikke lese på skjerm. Hva med bruktboksalg og loppemarkeder, hva med lagersalg og nyankommede bøker av favorittforfattere som Lewis og Gavalda, hva med Den Vesle Vampyren-bøkene jeg leste som liten, hva med gamle, slitte pocket bøker funnet i kjellere til familie og venner av James Baldwin, en av de beste (i følge meg) men som få leser. Hva med dem? Det blir en spennende tid fremover. Hvilke bøker velger jeg å lese på brett, hvilke velger jeg å låne på biblioteket, hvilke velger jeg å kjøpe i butikken på papir? For en tid tilbake opprettet jeg en profil på Finn.no og la jeg ut bøkene i hyllen jeg har lest til salgs (jeg tar nesten aldri vare på bøker etter å ha lest de, unntak finnes, de som leses om igjen og om igjen som novellene til Edgar Keret og bøkene til Tolkien fordi han er kongen min selv om jeg er glad i vår alles Harald) og vet du hva, jeg trodde aldri jeg skulle få solgt de bøkene da de fleste av de er bøker jeg kjøpe på salg på biblioteket (!), en var svensk og noen hadde navnet mitt i seg. Jeg solgte de bare for en symbolsk latterlig sum (fem kroner, ti kroner, tyve kroner) da jeg var lei av å gi bøker jeg har elsket noen timer gratis til bruktbutikker. Og vet du hva (igjen) idag skal jeg sende en pakke på tre bøker og da har jeg bare en bok igjen å selge og det er Rop det fra berget av min kjære James Baldwin.
Det er håp.
Sjelens herre er skrevet av en polsk dame som heter Irene Nemirosky og jeg har lest at hun skriver stor litteratur dog noe trist. Polens historie er trist og forfatterne der fra har tross alt rett til å bære sorg. Nå skal jeg løpe en liten tur på tredemøllen med musikk på shuffle med Spotify på ørene, jeg skal dusje, jeg skal rydde, jeg skal dra på senteret (gruver meg) og kjøpe julegaver. Til mamma skal jeg kjøpe et forkle, kanskje finner jeg et med en elg eller ku på. Mamma har humor. Til stefar skal jeg kjøpe en pyjamasbukse for den jeg kjøpte til han i julegave sist (mange år siden) har blitt utslitt men det bryr ikke han seg om, han kaster aldri klær. Til E skal jeg kjøpe en genser og kanskje en rose for i dag har han bursdag. Kanskje vil han heller ha et par sokker (fordi jeg elsker å få sokker, det er kjedelig å bruke penger på slikt selv) eller godis. Jeg kunne kjøpt en slags kurv og fylt den med slikt som mannfolk trenger. Deoderant, sokker, potetgull. Nei, det blir for dyrt. En rose og noe godis eller noe får holde for slik er det å ha bursdag i desember. Trist men sant. Jeg skal på Polet og prøve å se meg klok på alkohol, hva drikker folk? Jeg drikker bare vin, nesten, og jeg er ikke nøye på hvilken vin. Til min andre søster, hun i midten vil jeg kjøpe en lampe som er en knallrosa flamingo med fargerik skjerm med masse blomster på. Hun har jeg ikke snakket med eller sett siden ellevte juni to tusen og elleve og vet ikke om jeg burde kjøpe en gave eller om hun i det hele tatt vil like den. Hun er ikke så nøye med tingene sine, hun er en rastløs sjel om legger alt hun eier på lager og drar fra festival til festival. Hun mister hele tiden mobilen sin og hun gir mye faen. Det er bare det at noen vil jeg kjøpe den lampa til fordi den var så kul men den koster tre hundre og jeg kan dermed ikke gi den til hvem som helst. Selv har jeg seks lamper fordelt på tre rom og trenger ikke flere.
Akkurat som novellesamlingen Indianarar fant jeg også romanen Sjelens herre i en dumspter kastet av bok-kjeden Norli i byen min. På en grønn klistrelapp på fremsiden står det at den har kostet først 299,- så 89,- forså 83,- og til slutt ga de opp å selge den og kastet den like så godt. Idioter. Jeg føler ikke annet enn forakt for slikt. Kanskje like greit å miste papirboka?I en tidlig julegave har jeg fått en brukt Ipad. Den første som kom ut. Jeg gleder meg til å ta den i bruk. Alle engelske bøker jeg brukte å bestille fra The Book Depository skal fra nå av kjøpes som e-bøker. Men hva med grafiskeromanener og tykke tegneseriebøker jeg 'nettopp'(lest flere for første gang i år) har begynt å utforske? Slikt vil jeg ikke lese på skjerm. Hva med bruktboksalg og loppemarkeder, hva med lagersalg og nyankommede bøker av favorittforfattere som Lewis og Gavalda, hva med Den Vesle Vampyren-bøkene jeg leste som liten, hva med gamle, slitte pocket bøker funnet i kjellere til familie og venner av James Baldwin, en av de beste (i følge meg) men som få leser. Hva med dem? Det blir en spennende tid fremover. Hvilke bøker velger jeg å lese på brett, hvilke velger jeg å låne på biblioteket, hvilke velger jeg å kjøpe i butikken på papir? For en tid tilbake opprettet jeg en profil på Finn.no og la jeg ut bøkene i hyllen jeg har lest til salgs (jeg tar nesten aldri vare på bøker etter å ha lest de, unntak finnes, de som leses om igjen og om igjen som novellene til Edgar Keret og bøkene til Tolkien fordi han er kongen min selv om jeg er glad i vår alles Harald) og vet du hva, jeg trodde aldri jeg skulle få solgt de bøkene da de fleste av de er bøker jeg kjøpe på salg på biblioteket (!), en var svensk og noen hadde navnet mitt i seg. Jeg solgte de bare for en symbolsk latterlig sum (fem kroner, ti kroner, tyve kroner) da jeg var lei av å gi bøker jeg har elsket noen timer gratis til bruktbutikker. Og vet du hva (igjen) idag skal jeg sende en pakke på tre bøker og da har jeg bare en bok igjen å selge og det er Rop det fra berget av min kjære James Baldwin.
Det er håp.
Post a Comment