Samtidig som jeg fikler med bonsaitreet mumler jeg av jord er du kommet, av jord skal du bli, jeg sier det igjen og igjen mens jeg legger visne, falne blad og avklippede blad ned i jorden rundt den tykke stammen i den oransje potten. Gjenbruk. Det er bra. Jeg prøver å 'highfive' med bonsaitreet til slutt, det har ikke lyst. Det er betuttet over sin nye hårklipp. 'Krøllene mine!' kvinker det, 'dette er for streit! Hvorfooor?' Jeg sier Youtube told me so og bonsaitreet gråter melk. Jeg står det på kjøkkenet, utenfor vinduet er det høst og tankene kaster ut spørsmål, har jeg gjort noe feil, skal det komme ut væske fra avklipte greiner?
Nå er det vinter, det lever enda.
Nå er det vinter, det lever enda.
Post a Comment