Denne måneden holder jeg på å lese klassikeren Anna Karenina, en bok som lenge har vært på leselisten min. Det føles utrolig bra å endelig lese den. Jeg leser den på lesebrettet og på engelsk. Utgaven lastet jeg ned lovlig og gratis fra nettbutikken til Kobo.
Det finnes mange fryktelige mennesker i verden; de verste er helt klart de som er bedre enn deg selv og stiller deg derfor i dårlig lys. Vi har alle hatt den ene jenta i klassen som alltid hadde hånden i været, baket kake til læreren, smisket og smilte, ville ha endeløs oppmuntring ved å fiske etter komplimenter, bodde i et fint hus med fortsatt gifte foreldre og verst av alt: hun var så jævlig hyggelig mot alle. Stepan og jeg, vi hater i hemmelighet slike mennesker; slike mennesker får oss til å se oss i speilet og ut i værelset og ikke at vi ikke liker det vi ser; det er mer det at nå vet vi hvordan det kunne ha vært eller i Stepan sitt tilfelle: nå vet han hvordan det kommer til å bli:
The other slightly disagreeable fact was that the new head of his department, like all new heads, had the reputation already of a terrible person, who got up at six o'clock in the morning, worked like a horse, and insisted on his subordinates working the same way. Moreover, this new head had the further reputation of being a bear in his manners, and was, according to all reports, a man of a class in all respects the opposite of that to witch his predecessor had belonged, and to which Stepan Arkadyevitch had hitherto belonged himself.
Post a Comment