Selvransakelse

Hva er det jeg holder på med?

De siste månedene har jeg spurt meg selv hvorfor jeg skriver blogg.
Hva vil jeg oppnå? Hvorfor gjør jeg dette? Hva får jeg ut av det? For å komme nærmere svaret har jeg laget en liste (fordi jeg liker lister).

Hvorfor jeg skriver blogg

1. Ikke fordi jeg leser mange bøker
2. Ikke fordi jeg vil lese bare bra bøker (selv om det hadde vært fint) 
3. Ikke for å lese andre blogger 
4. Ikke for å være en del av bloggmiljøet og delta i treff
5. For å bearbeide tanker 
6. Det skal være en slags dagbok
7. Være kreativ på en enkel måte 
8. Inspirere andre og bli inspirert 
9. Disiplinere seg selv 
10. Få orden på tanker, få orden på bøkene jeg leser, få orden på språket
11. Luke ut all vond litteratur og musikk
12. Legge igjen spor etter meg selv

De siste ukene har jeg følt at jeg har beveget meg ut på ville veier ute på nettet: Jeg har lært litt mer om normen for bloggere og hva som er høflig og hva som forventes av meg som leser og blogger. Det har vært mange tanker! Før leste jeg bloggene 'mine' (altså, ikke de jeg har skrevet, men andre) og var fornøyd med det. Jeg la ikke igjen spor etter meg selv ved å kommentere innlegg eller noe. Nå har jeg begynt med å kommentere og det er fint. Men! Jeg oppdager at jeg har begynt å kommentere innlegg bare for å være hyggelig, bare for å vise at jeg har lest innlegget! Med andre ord har jeg kommentert meningsløst: det har ikke vært noe tanke bak, noen mening, noe å bli klokere av.

Jeg har begynt å delta i to faste spalter, Smakebit på en søndag hos Mari og Boken på vent hos Beathe og jeg synes det er kjempe gøy! men av og til sliter jeg. Jeg sliter fordi jeg leser smakebitene til de andre men jeg har absolutt ingenting å si! Hva er poenget med å bare skrive 'takk for smakebiten'. Jeg tar meg selv i å tenke så hodet knaker for å finne på noe originalt og 'smart' å kommentere om det som står skrevet, selv om det ikke opptar meg noe overhodet eller ikke har gitt meg noe. Jeg har til og med tatt meg selv i si og faktisk planlegge å lese en bok jeg har lest fordi forfatteren av innlegget insisterer som respons på kommentaren min 'Ja, denne anbefales virkelig', "Les den du også'. Auuuu. Jeg skriver overhodet ikke blogg for å gi lesetips, jeg skriver blogg for å spre leseglede. Jeg leser heller ikke andre sine bokblogger for å få lesetips og det gangene det har hendt har det vær fint, men om jeg skulle skrevet ned alle bøkene de andre skriver om, jo da: da hadde jeg ikke hatt tid til å gjøre noe annet enn å lese andres utplukkede bøker. For andre er det jo 'bare en leseliste, det er ingen tvang' men for meg er det det fordi (!) jeg gjør alltid det jeg har bestemt meg for. Dette er en greie, jeg har en greie, hvis jeg har bestemt meg for noe så slutter ikke denne tanken å rullere og 'poke' meg i bakhodet før jeg har satt den ut i live. Det er en slags tvangstanke. Om jeg sier jeg skal lese en bok kommer jeg før eller senere til å lese den jævla boka. Dette kan ikke fortsette. Jeg skal fortsette å delta på en Smakebit på en søndag og Boken på vent. Men jeg skal ikke alltid kommentere til andre og antagelig kommer ikke andre til å kommentere til meg heller. Det er greit. Det har bare føltes som meningsløst pjatt og det må jeg gjøre noe med.

Noe annet som plager meg er Den store leselisten min. Den er så lang. Når jeg leser andre bokblogger kommer jeg hele tiden over bøker jeg vil lese. Dette er stressende. Det er faktisk et problem. Jeg må skjerpe meg og lese mer litteratur og sitte mindre foran laptopen. Dette har jeg ikke tid til! Så utrolig mye meningsløs tid jeg bruker på nettet! Det er til å gråte av.

Konklusjon: hvorfor skriver jeg blogg?

1. Være kreativ.
2. Være disiplinert 
3. Spre leseglede, ikke lesetips
4. Fortsette å skrive. Skriv hva som helst! Bare skriv! Jeg skal fortsette å uttrykke meg. Samme hva, det trenger ikke være bra en gang. Men jeg må aldri slutte å skrive.

Det var alt altså. Fra nå av kommer jeg ikke til å kommentere innlegg der jeg ikke føler jeg har noe å gi eller si. Jeg kommer ikke til å lese blogger for å finne boktips heller, hovedsaklig vil jeg lese blogger som inspirerer meg til å leve, lese, spise, bake, tegne, tenke og viktigst av alt: inspirer meg til å lære. Jeg skal fortsette å bli bedre på kart, jeg skal slå opp land og strand i den nye Atlasboken min, jeg skal fortsette å skrive ned ord jeg ikke kan, skrive ned drømmene mine når jeg våkner. Jeg skal så klart ikke slutte å spre glede ved å kommentere innlegg uten kanskje å si noe viktig, men kanskje bare å si God helg for vet du hva: det er så utrolig mange hyggelige folk der ute og all varmen jeg har fått og gir gjør meg myk inn i margen og jeg spør meg selv hvorfor ikke alle mennesker kan være så hyggelige som de jeg har 'truffet' på nettet.

Det nye atlaset mitt. Er det ikke fint og stort. Den er massiv. Akkurat nå bruker jeg den til å ha laptopen på, på fanget. Det er ikke plass til boka i veska, det er synd. Det tenkte jeg ikke på da jeg kjøpte den. Til nød kan jeg slå opp steder med smarttelefonen selv om det ikke er det samme. Det er ikke det samme som å dra fingeren langs et fjell, en vei, å peke på et hav. Peker jeg eller drar fingeren over skjermen på smarttelefonen bytter jeg bilde.