I natt så jeg ferdig siste episode av den siste sesongen av House. Jeg så serien fordi S kommer alltid tilbake til House i samtalene våre. Jeg kjøpte de to siste sesongene fordi jeg ville se med norsk tekst. Jeg gir bort de tok sesongene til C fordi jeg ikke vil eie ting og fordi hun manglet bare dem. Det føles uansett mye bedre å kjøpe serie-boksene enn å laste de ned ulovlig. Senere i dag, formiddag når døren til bygget hun bor i er åpent skal jeg klatre opp alle trappene og henge den siste sesongen på døra hennes i en pose ved siden av krykkene jeg lånte da jeg skle på konserter i Lita-skoene mine og slo foten vond i over en måned etterpå. En æra er over. Nå skal jeg fortsett å se Supernatural, en serie jeg ser fordi K alltid kommer tilbake til den serien i samtalene våre.
Ingen av disse TV-seriene elsker jeg. Jeg finner feil ved dem og tidvis kjeder jeg meg. De er Ok. De er ikke Six Feet Under, Dexter eller Nurse Jackie. Men det er viktig å opprettholde noe å ha til felles i et vennskap. Det er uansett bare så mange ganger man kan høre om en ting før man ikke vil smake det selv, kjøpe det selv eller prøve det selv.
Post a Comment