Det er fredag. Jeg har ingen planer. Som vanlig om sommeren er jeg trøtt. Allergisk. Jeg sitter i den lilla store sofaen min som knirker hver gang noen setter seg eller reiser seg og leser Jotnens hjemkomst av Andreas Bull Hansen, første bok i en trilogi. En venn, SE anbefaler den. Jeg har lest hundre og åtte sider. Jeg kjeder meg litt men har nok av ting å kunne sette fingrene i og gjøre. Det sies at bare kjedelige mennesker kjeder seg. For tiden er min favoritt ting å gjøre å klatre opp en ås. Det er noen kilometer å gå dit, selve det å gå opp åsen er ikke så langt. Bare bratt. På toppen bruker jeg å lese noen sider i boka jeg holder på med. En eller to sider, kanskje tre. Så går jeg ned igjen. Nå lurer jeg på om jeg skal gå opp i kveld igjen. Jeg er ikke så stiv som jeg burde være etter i går. Jeg er bare hoven. Jeg har ofte hovne ben, jeg vet ikke hvorfor. Det er som om du ser vannet i dem. Jo, jeg skal nok gå opp i dag også. Så lenge det ikke begynner å regne ned, på himmelen er det store mørke skyer som bærer på torden. Regner det mye går jeg heller på tredemøllen på soverommet. Jeg er mett, har spist spagetti med Carbonara og karbonader. Ikke så godt, har ikke så mye å si så lenge jeg er mett.Jeg trener ikke når jeg er mett. Jeg hater å gjøre noe når jeg er mett. Er jeg mett vil jeg sitte i ro, lenge. La det synke ned.
Jeg går på kjøkkenet og lager kaffe med den godt brukte kaffetrakteren jeg kjøpte for ingenting på et loppemarked forrige sommer. Planlegger å stille meg i vinduet og ta en røyk til. Så skal jeg fortsette å lese om Tyr Ar som dør og våkner i Gladsheim, guden Odins bolig, hans kjære venn. Men Tyr husker lite av det de forteller ham. De sier han er en Gud. En kriger. Odins høyre hånd. Kaffe med melk og sukker i.
Post a Comment