av Etgar Keret og Samir El-Yousef.
 |
| Mitt eget bilde. |
Lest første gang på norsk i 2012. Etgar Keret er en favoritt og planen er å lese alle bøkene hans på engelsk. Så langt har jeg lest 11 titler av ham, der 2 er samme boka på norsk og engelsk. Jo flere bøker jeg leser i mitt liv, jo mer setter jeg pris på igjenlesningene. Flere som har det slik?
Dette er den første og eneste boka jeg har lest i 2020 (ihhhh) hvis du ser bort i fra et tegneseriehefte jeg leste på do (heh). Den eneste grunnen til jeg regner med tegneserien i lese-statistikken er fordi den inneholder et ISBN-nummer, hehe. Til mitt leseforsvar holder jeg på med en roman på over 800 sider så det er ikke det at det ikke leses! Har forresten kommet på over side 500 i den; reddet av Korona-krisen! Biblioteket stengt og lånefristen på 3 mnd forlenget, hah!
Tilbake til Etgar og Samir. Novellesamling. Det jeg liker med Etgar er novellene hans tar så overraskende vendinger. Sitter/ligger der overrasket med boka oppslått. Hver gang du blar om og starter på en ny novelle vet du aldri hva du får. Inn i det ukjente. Novelle til Etgar (og da tenker jeg på hele hans forfatterskap) er mørke, humoristiske, brutale; kan gli over i fantasi-sjangeren, være perverse, eller vise uskyld; obskure. Tematisk spenner det fra å handle om krig til noe så trivielt som en sparebøsse. Og alle novelle er helt fantastiske. Jeg elsker dem og har aldri rørt noe lignende i bokverdenen. Etgar gjør noe unikt og det er det ikke mange som gjør . . .
Dette er bøker som tåler å bli igjenlest. Men, til min store overraskelse liker jeg boka bedre da jeg leste den i 2012. Da ga jeg den terningkast 5 (Bokelskere.no) og i dag terningkast 3! Det er ikke det at dette er en dårlig bok. Det er bare at jeg synes den er veldig mørk. Det er jo klart at når tittelen inneholder ordene Gaza (som er et sted med krig) og blues (som gir meg assosiasjoner til lidelse) så skal jo boka være det. I dag berørte ikke boka meg på samme måte som i 2012, falt ikke helt i "samme smak". Fortsatt er Etgar Keret favoritt og dette har vært en fin igjenlesning.
Jeg gir bort eller selger (gir stort sett bort) alle bøkene etter de er lest. Akkurat Etgar samlet jeg på og jeg hadde alle (!) titelene hans på engelsk. Når jeg flyttet sist snudde jeg på behovet for å beholde og ga alle posene med bøkene til min søster. Denne legger jeg ut for salg og om den ikke blir solgt kan jeg alltids legge den til i bursdagsgave til noen, sant? Det er lov å gi bort bøker en har lest? Vi får se.
På tampen vil jeg trekke frem språket. Jeg digger det. Spåket er lettlest: korte setninger, mye dialog, hver novelle er korte. Du trenger ikke å lese så mange sider om gangen før det passer å legge boka fra seg, og videre er det enda lettere å plukke den opp igjen. En godtebit, en liten premie mellom de tyngre mursteinene.
Gaza Blues - Different stories av Etgar Keret og Samir El-Youssef
First published in Great Britain 2004 by David Paul.ISBN 0-95402-4-5
172 Sider
Noveller
Palestina/Israel
Bokkilde: Kjøpt selv som ny
Post a Comment