Boken på vent #2

Besøk Beathe her.

Hjelp. Boka jeg har valgt til (Beathes) faste spalte 'Boken på vent' er den boka som har ligget på leselisten min lengst. Du vet den den boka du alltid tenker du skal lese men som du stadig utsetter, gruver deg til.Den som gir deg dårlig samvittighet der den står ulest i hyllen. Da jeg skrev det er Min Kamp som har ligget lengst på leselista var det korrekt selv om jeg ikke ga dere hele bildet. Min Kamp har ligget lengst på huskelisten min på biblioteket. Denne boken (og flere med) har stått skrevet ned i Den Store Leselista i hodet. Lenge. Det har vært denne boka sin tur å bli lest flere ganger og jeg har behørig plassert den tilbake bakerst i listen samtidig som jeg har nynnet en uskyldig melodi. Til tross for at denne boken er en klassiker, er verdens mest leste og kjøpte, er et av verdens viktigste, historiske skatter gruver jeg meg til å lese den. Det hjelper lite at den er stadig sitert i bøker jeg leser og filmer jeg ser. At den inneholder intense kjærlighetshistorier, drama, drap, klokskap, engler, demoner, magi, historiske begivenheter og filosofi hjelper ikke. For det er bibelen og bibelen er tung å lese fra perm til perm (slik jeg skal lese den).

Det vet jeg for bibelen er ikke helt ukjent for meg. Mamman min er kristen og hun leser lite bøker. Men bibelen leser hun flittig. Hun sitter og markerer viktige avsnitt med tusjer og papir. Hun leser høyt, mumler for seg selv, hun skriver ut flere titalls notatbøker i året. Hun lærer fra bibelen, hun finner trøst i bibelen. Hun sitter der ved kjøkkenbordet om formiddagen, nettopp stått opp, i lang nattkjole, kaffe i koppen og begynner dagen med å 'kose seg med bibelen' før dagen hennes begynner. Det er hun absolutt ikke alene om, tenkt bare på alle på planeten Jorden som leser i bibelen akkurat nå. Det er mange, det. Vi fikk en bibel på barneskolen. Mamma lånte den og hun skrev den ut, skrev notater med penn ved siden av teksten i boka. Hun bladde og knadde og sølte kaffe. Da vi konfirmeres fikk vi en ny bibel. Mamma lånte den og. Det gjorde meg absolutt ingenting helt til jeg hadde en dårlig dag (tenåring, ikke sant) og måtte finne noe å sette fingeren på som jeg var misfornøyd med. Jeg kommenterte at hun 'hadde lånt og slitt ut alle biblene mine! Dårlig gjort!'. Det kunne hun ikke si meg i mot. Hun fikk faktisk dårlig samvittighet og noen dager senere kjøpte hun den lille, nette og røde bibelen (på bildet under) til meg. Den har hun ikke rørt og den stakkars bibelen har stått urørt i alle de forskjellige hyllene jeg har hatt opp gjennom årene. Ingen har lest i den eller kost seg med den.

Men mamma har ikke lest Bibelen fra perm til perm. Det skal jeg. Jeg, som brenner for litteraturen, jeg som vil lese mest mulig før jeg dør, jeg vil gjerne ha lest bibelen en gang.
Bibelen må leses.
Selv om jeg er skeptisk på Gud og ikke forstår han eller henne eller vet om han er der. Mest av alt sliter jeg med å forstå folka som tror på han. Men det har ikke noe å si; det er ikke derfor jeg leser den- det er ikke for å bli klokere på kristendommen eller belære de kristne. Bibelen er en klassiker og klassikere må leses!

Enda er det en sak som gjør at bibelen ikke er ukjent for meg. Jeg har begynt på den før. Jeg var åtte år gammel og bestemte meg for at det var en utfordring jeg ville ta. Alle de med peiling på noe her i verden har lest bibelen og jeg ville ha peiling. Jeg kom forbi Noas Arh husker jeg. Jeg leste noen sider hver kveld før jeg la meg. Dette varte ikke så lenge men lengre enn hva jeg hadde trodd.

Den er jo litt søt da. Ekstremt liten skrift og den litt rocka fargen
og Jesus på fremsiden i en vikingtid-inspirert stil.

Og her ser dere hva jeg heter. Pytt sann. Jeg går og tenker på om jeg ikke skal
gå ved mitt rette navn, å kalle en spade for en spade. Det er bare det at
da kommer alle hit når de googler og jeg vet ikke
hva som kan skje da. De flekkene er vinflekker fra helga.
Det står i bibelen det er bra å drikke rødvin så det så.