Veldig ofte kommer jeg over blogger som jeg vil lese men jeg lar være av den enkle grunn at nettsiden ikke har et oversiktlig bloggarkiv.
Jeg leser blogger slik jeg leser bøker: fra start til slutt.
Et repeterende, dårlig valg jeg ser overalt er bloggarkiv som organiserer alle innlegg under måneden den er skrevet i, og det er det. Da er det umulig for den fanstastiske systematiske leseren (meg) å trykke på innlegg etter innlegg og holde enkel oversikt over hvor langt i boka,- jeg mener bloggen, jeg har kommet. I stedet må jeg rulle nedover siden og trykke på overskrift etter overskrift for å finne ut hvor lang jeg kom sist. Det er et slit.
Det har hendt (en gang) at jeg har gått så langt som å etterlyse et ryddigere arkivsystem, eller et arkivsystem i det hele tatt (det finnes de som ikke har det tro det eller ei) til bloggeren. Dette er ikke normal oppførsel. Det ble bare gjort fordi bloggen er fantastisk og et dårlig arkivsystem eller mangelen på et arkiv i det hele tatt, ikke stopper meg fra å lese akkurat den bloggen, arkiv eller ikke. Men til alle andre er det et hinder og du kan være sikker på at jeg ikke leser bloggen din da.
Jeg er helt fantastisk og alle dere bloggere vil ha meg som leser. Tro meg. Les mitt ord. Ta mitt råd. Du vil ikke angre. Eller forbli ulest.
Av og til kan jeg bli så ivrig at jeg kommenterer på alt. Det har hendt. Jeg beklager det. I ettertid har jeg alltid angret på 'mitt-bråkette-jeg'. Helst vil jeg være en stille leser med en hyggelig kommentar i måneden, cirka. Dette har gått galt og jeg er redd jeg har satt spor etter meg overalt på det store internettet. Det er skremmende å tenke på så jeg prøver å ikke tenke på det i det hele tatt. Min største skrekk er at noen skal sette seg ved siden av meg på toget (ingen utganger) og si Du er Stjernekast, du. Jeg er bla bla bla. Det må være grusomt. Jeg burde slutte å legge ved bilder av meg selv. På den måten kan jeg ikke bli gjenkjent. Det eneste problemet med det er at alle bloggene (ingen unntak) uten bilder av seg selv eller ting og tant, samme hva, er kjedelige blogger.
Jeg er ikke kjedelig. Er du.
Legg ut noen bilder av deg selv (om du er stygg eller fin, jeg bryr meg virkelig ikke) eller forbli ulest.
Ellers ønsker jeg (nesten) alle der ute et godt nyttår. Mine planer for året to tusen og tretten er:
Jeg leser blogger slik jeg leser bøker: fra start til slutt.
Et repeterende, dårlig valg jeg ser overalt er bloggarkiv som organiserer alle innlegg under måneden den er skrevet i, og det er det. Da er det umulig for den fanstastiske systematiske leseren (meg) å trykke på innlegg etter innlegg og holde enkel oversikt over hvor langt i boka,- jeg mener bloggen, jeg har kommet. I stedet må jeg rulle nedover siden og trykke på overskrift etter overskrift for å finne ut hvor lang jeg kom sist. Det er et slit.
Det har hendt (en gang) at jeg har gått så langt som å etterlyse et ryddigere arkivsystem, eller et arkivsystem i det hele tatt (det finnes de som ikke har det tro det eller ei) til bloggeren. Dette er ikke normal oppførsel. Det ble bare gjort fordi bloggen er fantastisk og et dårlig arkivsystem eller mangelen på et arkiv i det hele tatt, ikke stopper meg fra å lese akkurat den bloggen, arkiv eller ikke. Men til alle andre er det et hinder og du kan være sikker på at jeg ikke leser bloggen din da.
Jeg er helt fantastisk og alle dere bloggere vil ha meg som leser. Tro meg. Les mitt ord. Ta mitt råd. Du vil ikke angre. Eller forbli ulest.
Av og til kan jeg bli så ivrig at jeg kommenterer på alt. Det har hendt. Jeg beklager det. I ettertid har jeg alltid angret på 'mitt-bråkette-jeg'. Helst vil jeg være en stille leser med en hyggelig kommentar i måneden, cirka. Dette har gått galt og jeg er redd jeg har satt spor etter meg overalt på det store internettet. Det er skremmende å tenke på så jeg prøver å ikke tenke på det i det hele tatt. Min største skrekk er at noen skal sette seg ved siden av meg på toget (ingen utganger) og si Du er Stjernekast, du. Jeg er bla bla bla. Det må være grusomt. Jeg burde slutte å legge ved bilder av meg selv. På den måten kan jeg ikke bli gjenkjent. Det eneste problemet med det er at alle bloggene (ingen unntak) uten bilder av seg selv eller ting og tant, samme hva, er kjedelige blogger.
Jeg er ikke kjedelig. Er du.
Legg ut noen bilder av deg selv (om du er stygg eller fin, jeg bryr meg virkelig ikke) eller forbli ulest.
Ellers ønsker jeg (nesten) alle der ute et godt nyttår. Mine planer for året to tusen og tretten er:
- Ikke dø
- Slutte å spise godteri
- Slutte å drikke brus
- Bli deiligere (kropp og sinn)
- Skrive lister
- Lese bøker
- Ikke smile så mye
- Være fullere oftere
- Ikke tenke så mye
- Drit mer faen
- Bruke mye penger på å gå på kino. Hvilken film er ikke viktig.
- Kjøpe et par høye sko av Jeffrey Campbell
- Sitte mindre foran laptopen
- Kjøpe en ny TV
- Øvelseskjøre til bil minst en gang
- Være mindre deprimert
- Møte opp til timene til psykologen
- Være modig
- Se sesong to av Supernatural selv om det ikke faller i smak bare så folk kan slutte og anbefale det etter at jeg har sagt Sett det nå, slutt med det
- Ikke la mine psykiske lidelser og problemer være tabu i livet (altså ikke her inne men der ute i virkeligheten). Det er ikke mine svakheter men min styrke. Bruk det positivt.
- Mindre hemmeligholdelse mindre å tenke på
- Fortsette å være mitt sprudlende meg
- Si til mamma jeg er glad i henne selv etter at hun har vært en dum gås
- Unngå stefar. Nok nå
- Ikke ha dårlig samvittighet hele tiden
- Lese mer ute, mindre inne i leiligheten
- Tvinge husvært til å fikse dusjen (mangler varmt vann). Nok nå.
- Lære meg å spille piano?
- Strikk en 'hals'. Garnet og pinne har jeg allerede.
- Selge den svarte kommoden
- Mal ferdig kjøkkendøren og soveromsdøren
- Få naboen min kastet ut
- Kyss mere og flere, klemme oftere.
 | ||
| Dette er meg inni en vintage hårtørrer i september. Jeg fikk den gratis. Jeg er ikke så glad i ting men denne måtte jeg ha. Jeg går aldri til frisøren, jeg gjør alt selv. Den har stått ubrukt i en måned nå og jeg har ingen steder å gjøre av den. Mitt egoistiske meg vil ikke at noen andre skal få ha den. Mitt minimalistiske meg vil ikke ha den lengre. Ferdig med å leke med den nå. Mitt nyeste leketøy er en atlas-bok som jeg fikk i julegave. Den brukes flittig. Den har jeg plass til i veska også og den er ikke i veien. Uansett, hårtørreren er awesome for å tørke dreadsa. Å gå rundt med bløte dreads er ikke bare kaldt, men også dumt. Det skal vi ha minst mulig av. |
Post a Comment