DEN NYE BØR BØRSON JR.

 

Trykk her for bildekilde.

«Jeg og min frue må vist drage hjemover igjen.» sier grossereren - og river op gulluret sitt - men det hjalp nu heller ikke større å ha gullur. Kanskje var det tambak? Han trækker så de lange hanskene på og rækker Børson og Josefine hånden. 

«Hrrr. Børson! Au rævoiar!»

«Au ræva mi og!» hermet en gammel kjeftesmelde av en kjerring. 

Leser boka på nettsiden til Nasjonalbiblioteket. Fantastisk vi har dette tilbudet tilgjengelig! Denne bokelskeren er takknemlig for det. Dere forstår: jeg finner ikke boka brukt noen steder på nettet, og den er ikke å kjøpe som e-bok heller. Å fjernlåne fra et bibliotek går heller ikke for utgaven som var tilgjengelig er i for dårlig stand til å sendes. Men takket være Nasjonalbiblioteket får jeg lese ferdig historien om Bør Børson jr likevel! Den første boken om Bør har jeg lest. Dette er nummer to og den siste (som jeg vet om) om Bør Børson. 

Krigen er over. Børson: odelsbonde og bygdas rikeste mann. Børson oppfører seg fjollete men eier ikke selvinnsikt. Han er "storkar" og "intelligent" og gjør sitt beste så ingen skal oppdage han ikke vet hva han holder på med. Folk flest skjønner jo at han Bør kjører skuespill men siden han har så mange penger og eier hele bygda (lånene deres også!) er det ingen som ler av ham så han ser det. De ler bak ryggen hans . . . Så er det slik at Børson er snill også. Han låner folk penger og han gir bort store gaver til de som trenger det. På den måten får vi sympati for Børson selv om han er fjolette og at han synes han er bedre enn de andre. 

Fordi Børson vil være den beste og rikeste oppstår mange hysteriske situasjoner og det er jo disse som gjør historien. Ole Elveplassen - hans rådsdreng - er også med på å skape hysteriske situasjoner. Som da Børson ønsker å ha den høyeste flaggstangen i bygda og heiser opp fire stykker satt sammen. Eller da Ole Elveplassen som har hull i taket kjøper en seng med hjul på som kona kan trille rundt på om natten for å unngå regnet som triller gjennom. Alt dette i stedet for å reparere taket. 

Skikkelig dialekt. Skulle tro æ som e trønder sku forstå alt, men gjør itj det. Søker opp ord. Noen av de mange ordene jeg ikke kjente betydningen til: 

DØL - tåpelig person 
SKABILKEN - en stakkar 
GJALLAR
GRUNKER

SKALTER OG VALTER - å styre selv

STYMPER - en stakkar
HØKER

En sak som er med på å gjøre Den nye Bør Børson til en leseropplevelse som ikke "går unna" er språkbruken. Her er både (hold dere fast) norsk, svensk, tysk, dansk, latinsk, engelsk og fransk. Sender en takknemlighets hyllest til O`store Internett og Google. Jo, også dialekt-brukten kan vel nesten regnes som et språk til på lista? Boka er også skrevet i muntlig form.

Illustrert av Anders Bjørgaard. Tegningene er fine. Personene er særegne og komiske. Spesielt gøy synes jeg det er med dette "på folkemunne" på bygda, som disse to Per-ene: det er Per Oppistua også har vi Per Oppigård. Og slik, haha! skiller naboene de fra hverandre altså. 

Boka er på mindre enn to hundre sider - men føles lenger. Det er ikke akkurat positivt å kunne si om en bok. 

Det blir mye fjas og mjas - og spesielt mer intelligent ble jeg ikke av å lese denne boka. Det er vel ment som ren underholdning og en pekefinger mot samfunnet. Men frustrasjonen er stor over Ole Elvepass. Sprer løgner og skryter av seg selv (u-fortjent skryt!). For en irriterende karakter. River meg i håret mens jeg leser. 

Utgaven jeg leser på nett er 93 år gammel - tenkt det! Det var en annen tid . . . 

Den femte romanen av Falkberget jeg leser. Det er ikke ille! Så da blir det sånn:

Eli Sjursdotter (1913)
Bør Bør jr. (1920)
Den fjerde nattevakt (1923)
Bjørneskyttern (1919)
Den nye Bør Børson jr. (1927)

Kilder jeg har brukt: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Falkberget

Den nye Bør Børson jr. (1927) av Johan Falkberget
Boka har jeg lest her
Roman
Norge
182 Sider

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.